Fondsgiring – Q4 2020

Siste kvartal av året er gjennomført. Har fått etablert fondskonto nr. 10 (fokus på miljø og tech) i månedsskille september/oktober 2020. Snittet for alle 10 porteføljene er 24,50 % der FK 5 presterte dårligst med 12 %, og FK 1 best med 41 %.

Slik er resultatet av fondskjøp med opprinnelig 3x giring, så langt, alle tall i prosent.

Fondslinker:

Fondskonto 1 Blandet (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385501/yield

Fondskonto 2 Norden (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385500/yield

Fondskonto 3 Blandet (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385502/yield

Fondskonto 4 Risiko (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/391209/yield

Fondskonto 5 Eiendom (opprettet jan. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/32097/yield

Fondskonto 6 Blandet2 (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/401815/yield

Fondskonto 7 Indeks (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/43226/yield

Fondskonto 8 Blandet (opprettet april. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/164707/yield

Fondskonto 9 Tech (opprettet juni/juli. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/449232/yield

Fondskonto 10 Megatrender (opprettet september/oktober 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/472844/yield

 

Strategien holder stø kurs mot framtiden. Man må huske at når gjeldsandelen skaper egenkapital, så krymper gjelden mot egenkapitalen og avkastningen av egenkapitalen reduseres. Et eksempel er Fondskonto 4, den startet med 300 % giring, men pga. rimelig høy avkastning, er giringen havnet under 125 %. Det blir med andre ord vanskelig å generere høy avkastning på egenkapitalen, når egenkapitalen vokser mot gjelden. Men i kroner og ører, blir det selvfølgelig bare bedre og bedre.

Krysningspunktet mellom giring og ikke-giring

Over tid har flere spurt om regnestykket der jeg sammenligner et giret scenario mot et ikke-giret scenario. Der avkastnings-grensen er 6,56 % for om det lønner seg å gire etter samme prinsipp. Jeg har blitt påpekt at det er en liten feil, og det riktige tallet er nærmere 5,7 %.

Altså, hvor svak må den årlige avkastningen, over 15 år, være før det IKKE lønner seg å gire etter den modellen jeg bruker. Og da har jeg fått svaret til å bli 5,7 %.

Jeg legger ved et skjermdump av excel regneark:

Kort forklart så er scenarioet uten giring, at du starter med 17 tusen, og øker med 125 kr/mnd som innskudd i 15 år. Scenario med giring er at du starter med 67 tusen, der 50 tusen er gjeld. Og i stedet for innskudd på 125 kr/mnd, blir det en rentekostnad som trekkes fra fortløpende. Man kan se på det som et uttak, men i praksis dekker jeg dette selv med månedlig innskudd.

Regnestykket for sparing med månedlige innskudd

B4: =B3+C3+($E$3*12)

C4: =B4*$F$3

Regnestykket for sparing med månedlige rentekostnader

I4: =I3+J3-($K$3*12)

J4: =I4*$L$3

Sidegeskjeft

Sidegeskjeft mitt er 100% lånefinansierte (aksjekreditt) aksjefond som ligger utenfor disse fondsporteføljene. Disse startet jeg helt i starten av Q2, og ga også i Q4 en solid avkastning som utelukket gikk til rente og avdrag. Nå som Corona-vaksiner melder sin ankomst, så er det de tradisjonelle utbytte-fondene som drar fra TIN Ny Teknik.

Dette er verdier som egentlig ikke er mine, så all overskudd som denne gjelden skaper, går til å betale ned rente og avdrag. Noen kvartaler kan medføre fravær av overskudd, noe som vil medføre at rentekostnader bygger opp gjelden.

Overskuddet selger jeg som vanlig i første uke at kvartalets siste måned. For Q4 har jeg solgt for kr 19393,15 og med fratrukket rente på kr 2 332,03 så har fondene betalt ned kr 17 061,11 som avdrag. Dette er det beste kvartalet siden jeg tok opp lånet. Det har foreløpig ikke vært kvartaler med nedgang, men når de kommer, vil utbytte bli erstattet med rentekostnaden (minus) og gjelden øker tilsvarende. Uansett, dette er uten tvil enklere å administrere, enn et eiendomsprosjekt som f.eks. et hybelhus/sekundærbolig, men utsatt for svigninger (frafall av utbytte).

Etter de 3 siste kvartalene, er da 22,16 % (NOK 44 317,81) av gjelden nedbetalt.

Bemerk at rentekostnaden er fradragsberettiget fortløpende år for år, mens skatt på realisert overskudd er utsatt i henhold til regelverket for ASK (Aksjesparekonto). Man kan også gjøre tilsvarende på en Investeringskonto. Rentefradraget er ikke tatt inn i regnearket, så jeg anser det som en sommer-bonus. Jeg tar heller ikke med returprovisjonen, anser det som bonus i likhet med rentefradrag.

Figuren under har jeg utvidet med en kolonne til. Nå har vi utbytte opp mot opprinnelig låneopptak og utbytte opp mot resterende gjeld.

Fripolis og anbefalingen fra DNB

Til slutt vil jeg dele en litt merkelig/absurd historie. Jeg skulle konvertere enn fripolise med såkalt «garantert avkastning» på 2,4 %, for å kunne plassere det i aksjefond. DNB ringte meg opp og jeg ble frarådet fra å gjøre det, fordi deres prognoser mente at sannsynligheten for meravkastning i aksjemarkedet for de neste 22 årene, var så marginalt lite ut over de garanterte 2,4 prosentene, at jeg heller burde nøye meg med 2,4 % (!!!). En rådgiver lønnet av banken, kan vel ikke være mer partisk enn dette? Jeg fikk tilsendt fine tegninger og tall i tabeller etter samtalen, med hele 14 dagers angrerett.

Dette var en samtale på ca. 30 minutter som jeg ble pålagt å gjennomføre for å kunne konvertere fripolisen.

Med tanke på hvor mye DNB strevde for at jeg ikke skulle konvertere fripolisen min, så tenker jeg at pensjonsleverandørene tjener gode penger på alle de som enda ikke har konvertert dem.

Jeg tipset rådgiveren om elementer fra f.eks denne artikkelen (https://www.nordnet.no/blogg/unnga-disse-5-tabbene-i-pensjonssparingen/) og møtte rådgiverens forståelse, men ikke mer enn det. Anbefalingen sto fast.

Annonser

Fondsgiring – Q3 2020

Tredje kvartal av 2020 er herved gjennomført. Har etablert fondskonto nr 9. I snitt har alle 9 prestert omtrent 30 % i Q3.

Slik er resultatet av fondskjøp med 3x giring, så langt (alle tall i prosent).

Fondslinker:

Fondskonto 1 Blandet (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385501/yield

Fondskonto 2 Norden (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385500/yield

Fondskonto 3 Blandet (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385502/yield

Fondskonto 4 Risiko (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/391209/yield

Fondskonto 5 Eiendom (opprettet jan. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/32097/yield

Fondskonto 6 Blandet2 (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/401815/yield

Fondskonto 7 Indeks (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/43226/yield

Fondskonto 8 Blandet (opprettet april. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/164707/yield

Fondskonto 9 Tech (opprettet juni/juli. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/449232/yield

Den fondskontoen som jeg anså som mest risiko (fondskonto nr. 4, etablert i november 2019), er den som har levert best avkastning, 96 %, siden oppstart.

Fondskonto 9 (Tech) ble etablert i månedsskille juni/juli, der halvparten er teknologifond.

Fondskonto 5 – Eiendom, er åpenlagt den fondskontoen som ikke har nådd nye høyder siden covid-19 smellen i mars. Eiendom, verden over, ser ut til å klatre litt tregere. Den er uansett positiv siden start, grunnen kjøp av amerikanske REIT-ETFer på billigsalg (dette er dog et avvik fra den opprinnelige planen).

Utbytte på fondskonto nr. 5, blir i all hovedsak videreinvestert i de eksisterende aksjefondene relatert til eiendom, noe går til rente og avdrag. Nordnet regner ikke utbytte inn som en del av avkastningen, det er lett å se når utviklingen er negativ i prosent men positiv i kroner og ører. Uansett, i Q3 varslet Nordnet at staten kjører på med dobbel skatt på utbytte fra og med i år, men at de er i dialog for å avverge situasjonen. I min frustrasjon, sendte jeg Nordnet dette bildet.

Avkastningsfiguren helt øverst overbeviser meg om at strategien fortsatt holder mål, med å gire aksjefond til 2,95 % rente. Det er generelt flere grønne dager i årene enn røde dager, og med en tidshorisont på 15 år, er jeg overbevist på at alle fondskontoene presterer langt bedre enn 2,95 % (rentekostnaden for gjeldsandelen) i snitt over denne tidshorisonten.

Jeg har som mål å få etablert Fondskonto nr. 10 – Megatrender (fokus på miljø, teknologi og helse) i løpet av 2020-Q4 (oktober). Jeg har ikke planlagt å utvide med flere utover de 10.

100 % belåning

Sidegeskjeft mitt er 100% lånefinansierte (aksjekreditt) aksjefond som ligger utenfor disse fondsporteføljene. Disse startet jeg helt i starten av Q2, og ga også i Q3 en solid avkastning som utelukket gikk til rente og avdrag.

Dette er verdier som egentlig ikke er mine, så all overskudd som denne gjelden skaper, går til å betale ned rente og avdrag. Noen kvartaler kan medføre fravær av overskudd, noe som vil medføre at rentekostnader bygger opp gjelden.

Overskuddet selger jeg som vanlig i første uke at kvartalets siste måned. For Q3 har jeg solgt for kr 16 852,83 og med fratrukket rente på kr 2 525,45 så har fondene betalt ned kr 14 327,38 som avdrag. Det har foreløpig ikke vært kvartaler med nedgang, men når de kommer, vil utbytte bli erstattet med rentekostnaden (minus) og gjelden øker tilsvarende. Uansett, dette er uten tvil enklere å administrere, enn et eiendomsprosjekt som f.eks. et hybelhus.

Etter de 2 siste kvartalene, er da 13,63 % (NOK 27 256,70) av gjelden nedbetalt.

Bemerk at rentekostnaden er fradragsberettiget fortløpende år for år, mens skatt på realisert overskudd er utsatt i henhold til regelverket for ASK (Aksjesparekonto). Man kan også gjøre tilsvarende på en Investeringskonto. Rentefradraget er ikke tatt inn i regnearket, så jeg anser det som en sommer-bonus. Jeg tar heller ikke med returprovisjonen, da jeg anser det som bonus i likhet med rentefradrag.

Linker:

Returprovisjoner blir vist utbetalt en gang i kvartalet, første er midtveis av oktober.

https://www.nordnet.no/no/marked/fond/endringer-for-fond

Kildeskatt på utbytte.

https://blogg.nordnet.no/kildeskatt-pa-aksjeutbytte-pa-investeringskonto-zero

Annonser

Fondsgiring – Q2 2020

Da er andre kvartal av 2020 gjennomført, og det har vært tidenes beste utvikling for samtlige porteføljer. Har etablert ny fondskonto, og følte meg «tvunget» til å kjøpe amerikanske REIT fond til Fondskonto 5, pga. den lave prisen.

Slik er resultatet av fondskjøp med 3x giring, så langt, alle tall i prosent.

Fondslinker:

Fondskonto 1 Blandet (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385501/yield

Fondskonto 2 Norden (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385500/yield

Fondskonto 3 Blandet (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385502/yield

Fondskonto 4 Risiko (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/391209/yield

Fondskonto 5 Eiendom (opprettet jan. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/32097/yield

Fondskonto 6 Blandet2 (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/401815/yield

Fondskonto 7 Indeks (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/43226/yield

Fondskonto 8 Blandet (opprettet april. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/164707/yield

Endringer/Kommentarer.

Fondskonto 5 (Eiendom) har sklidd litt ut av strategien fordi jeg har følt meg nødt til å utvide med amerikanske REITS som har vært på billigsalg. De hadde visst aldri vært så billig i sin eksistens. De holder på amerikanske eiendommer, huslån, sykehjem, rør osv. Så der brøt jeg litt med min mantra om 17k EK + 50k gjeld. I snitt betaler disse utbytte på rett under 20 % av kjøpsprisen, så jeg kunne ikke bare la den muligheten fare. SRET sin utbytte går til rente og avdrag for alle de 5 nye plasseringene. Mens OHI, STOR, ET og REM sine utbytter blir brukt til å bygge videre på eksiterende aksjefond i samme portefølje. Den månedlige rentekostnaden for lånet på opp under 80 000 kr, er da 230 kr/mnd. 125 kr blir dekt på samme måte de de andre porteføljene, mens SRET betaler rett under 200 kr/mnd (minus kildeskatt, som Nordnet henter tilbake året etter). SRET sitt restbeløp etter rente, er avdrag til lånet. Jeg er fornøyd med denne konstruksjonen.

På fondskonto nr. 7, la jeg også inn 400 stk. SAS aksjer som et sidetiltak på å få tak i aksjonærrabatterte (10-20%) flybilletter i tilfelle NAS gikk konkurs (noe de ikke gikk). Rabatten var grei i tilfelle det ble monopolpriser etter Corona. Denne plasseringen teller jeg ikke med som en del av fondskontoen. SAS aksjene solgte jeg da det ble avklart at NAS ikke gikk konkurs likevel.

Fondskonto nr. 8 er etablert i Q2, men med 20k i egenkapital i stedet for 17k. Lånet er på 50k. Jeg økte EK fordi jeg ikke ønsket å få så tidlig varsel om tvangssalg, hvis en Corona nr. 2 (COVID-20) var på trappene.

Det merker meg at de fondene som har prestert dårligst, hittil i år, er «Nordnet Smart 15». De har dratt ned begge mine fondsporteføljer som har holdt dem. Så de siste 2 kvartalene, har det ikke vært «smart» å holde på disse. Faktisk har dette fondet vært en katastrofe med stor K, men heldigvis er det veldig, veldig, veldig lite eksponering mot dette fondet. Siden Bjørn Erik Sættem i Nordnet har valgt å bytte dem ut, følger jeg etter. Jeg byttet til DNB Grønt Norden i Fondsportefølje 1, og til TIN Ny Teknik i Fondsportefølje 3. Begge fondene er innenfor Norden (sterk og små demokratier har historisk gitt meravkastning i forhold til globalt) men i hvert sitt megatrend (teknologi og miljø). Nordnet Smart 15 beviser kanskje at smarte algoritmer ikke er så smarte i krisetider, og når de ikke klarer å håndtere nedgangstider, så er verdien av dem fullstendig borte.

Av Q1 lærte jeg at det kan være lurt å spre etableringene av fondskontoene over tid, slik at en Corona ikke resulterer i tvangskjøp (for å unngå tvangssalg) på så mange fondskontoer samtidig. Tvangskjøpene i Q1 har dog gitt ytterligere positive resultater for Q2, naturlig nok. Noen av porteføljene hadde over 300 % avkastning i kategori «3 mnd.» i løpet av Q2.

Figuren helt øverst overbeviser meg om at strategien fortsatt holder mål, med å gire aksjefond til 2,95 % rente. Det er generelt flere grønne dager i årene enn røde dager, og med en tidshorisont på 15 år, er jeg overbevist på at alle fondskontoene presterer langt bedre enn 2,95 % (rentekostnaden for gjeldsandelen) i snitt over denne tidshorisonten.

Jeg har mål å få etablert Fondskonto nr. 9 (Tech) i løpet av 2020-Q3, og Fondskonto nr. 10 i løpet av 2020-Q4. Målet mitt er 10 fondskontoer, så jeg har ikke planlagt å utvide med flere utover de 10.

Og hvis noen lurer på hvordan den nye prismodellen til Nordnet påvirker meg, så sparer jeg rundt 30 000 kr/året i redusert provisjon. Så for min del ønsker jeg den velkommen.

Jeg har valgt aktiv forvaltede fond fremfor indeksfond, fordi de aktive skal slå indeksen (det er poenget med aktiv). Når det gjelder Norge, så har til og med forbrukerrådet anbefalt et hvilket som helst norsk aktiv fond fremfor et norsk indeks fond, fordi det norske markedet er så liten at alle slår indeksen likevel. Jeg har en overvekt mot det norske markedet her, og det er primært fordi aksjekreditten er i norske kroner.

Litt om et annet sidegeskjeft (utenfor disse fondsporteføljene): jeg har helt i starten av Q2, kjøpt Landkreditt Utbytte for 100 000 NOK med flere, 100 % finansiert via Nordnet sin aksjekreditt på 5,5 % som rentekostnad. Dette er verdier som egentlig ikke er mine, så all overskudd som denne gjelden skaper, går til å betale ned rente og avdrag. Overskuddet selger jeg i første uke at kvartalets siste måned. For Q2 har jeg solgt for kr 10674,99, og med fratrukket rente på kr 1375, så har fondet betalt ned kr 9299 som avdrag. Ved inngangen av Q3, er verdien ca. 100 000 kr, med et restlån på kr 90700 og 5,4 % rente. Man kan aldri forutse at alle kvartaler blir like lukrative, så noen kvartaler kan oppleve tørke (ingen overskudd). Jeg syns dette er enklere (mindre jobb) og mindre risiko enn f.eks å kjøpe et hus for å leie ut hybler/leiligheter, slik andre gjør i dag.

Karl Oscar Strøm laget en gang et regneark der han har bruker «Fond som betaler seg selv» mot et eiendomsprosjekt.

Regnearket ligger her: https://blogg.nordnet.no/wp-content/uploads/sites/2/2014/09/Utbyttefond.xlsx

Ellers er temaet nevnt denne linken, under kapittel «Hva med eiendom? Det er vel sikkert?» https://blogg.nordnet.no/lynguide-til-bedre-investeringer/

Spørsmål om skatt: https://www.shareville.no/medlemmer/joakims/wall/kommentarer/jeg-leste-fondene-som-betaler-seg-selv-du-har-satt-opp-27-365978

Og høsten 2014 tok han opp dette i en slide (side 13 og 14), med utklipp fra «Kapital»

 

Andre linker:

Bjørn Erik solgte Nordnet Smart 15:

https://blogg.nordnet.no/slik-har-det-gatt-med-min-fondsportefolje-per-juni-20/

Ny prismodell:

https://blogg.nordnet.no/ny-prismodell-for-fond/

Annonser

Fondsgiring – Q1 2020

Et sterkt preget Corona kvartal gjennomført og jeg i gang igjen med en kvartalsrapport av de 4 første girede porteføljene som ble startet høsten (oktober/november) 2019. Disse pleier å være innom Shareville sine «De beste fondsporteføljer» pga. dens avkastning av egenkapitalen. Alle fondsporteføljene starter med en initiell belåning (giring) som er nesten x3 av egenkapitalen, til 2,95 % rente.

Slik ser oversikten ut etter tall fra fondene pr. 30. mars 2020. Alle tall er i prosent.

Fondskonto 1 Blandet (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385501/yield

Fondskonto 2 Norden (opprettet okt. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385500/yield

Fondskonto 3 Blandet (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385502/yield

Fondskonto 4 Risiko (opprettet nov. 2019)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/391209/yield

Nesten alle fondskontoene måtte få en liten ekstra tilførsel av egenkapital som følge av kursfall. På det meste hadde Fondskonto 1 ca. 76 % avkastning på egenkapitalen, før Corona fallet tok helt av. Tilført egenkapital er blitt brukt til kjøp av aksjefond. Og noe av det tilførte egenkapitalen, ble tilbakebetalt når de begynte å stige igjen. Tilført egenkapital er i størrelsesorden 100 kr pr fond i porteføljen, så det er ikke snakk om store beløp. Noen av fondsporteføljene, måtte ha et par runder ekstra med tilførsel av ny egenkapital.

Merk at fordelene er 2 delt med støttekjøp. For det første forhindrer man tvangssalg, for det andre får du kjøpt fond til sterk rabaterte priser – tvunget sparing i krisetider.

For fondskonto 1, har støttekjøpet i mars vært 700 NOK.

For fondskonto 2, har støttekjøpet i mars vært 800 NOK.

Ingen støttekjøp for fondskonto 3.

For fondskonto 4, har støttekjøpet i mars vært 800 NOK.

I tillegg har jeg i løpet av januar, avviklet utbytte-porteføljen min og delt den på

Fondskonto 5 Eiendom (opprettet jan. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/32097/yield

Nå følte jeg meg ikke lur å kjøpe eiendom tidlig i januar 2020 til antatt «all time high», men trøsten er at Oslo børs har opplevd i snitt, all time high over 17 ganger for året (fra 1983 til 2017), som er mer enn en gang i måneden. Ref. https://blogg.nordnet.no/all-time-high-oslo-bors/

Fondskonto 6 Blandet2 (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/401815/yield

Fondskonto 7 Indeks (opprettet feb. 2020)

https://shareville.no/medlemmer/android/portfolios/43226/yield

For fondskonto 5, har støttekjøpet i mars vært 3800 NOK.

For fondskonto 6, har støttekjøpet i mars vært på 2200 NOK.

Fondskonto 7 har ikke hatt støttekjøp.

Hovedmålet var at den skulle være indekspreget, men jeg må innrømme at indeksfond er i mindretall. Nå valgte jeg Gambak fremfor Superfondet Norge og Spiltan fremfor Superfondet Sverige. Odin Global pleier også å gjøre det bedre enn indeks.

Hovedtrekkene mine er aktiv forvaltede fond innen Norden, small-cap, teknologi og eiendom.

Når det gjelder Norden, så består den av små markedet i sterke demokratier med relativ lite korrupsjon. Som følge av dette (antageligvis) har de nordiske indeksene en tradisjon å slå den globale indeksen. Små markeder er lettere å forvalte, og til og med Forbrukerrådet anbefaler et hvilken som helst norsk aktiv forvaltet fond, fremfor et norsk indeksfond.

Når det gjelder eiendom, så har eiendom underprestert i forhold til de andre sektorene siden finanskrisen. Eiendom gir også stabile inntekter samtidig som det er en del oppside å hente. Sjekk denne youtube videoen, eiendom blir dog bare nevnt i en notis med graf litt ut i videoen: https://www.youtube.com/watch?v=JIE448LBcvM

 

Teknologi er framtiden, uten tvil. Det vil det alltid være, og har derfor en fot innenfor mine porteføljer. På en spørsmålsrunde på Twitter, ble det spurt hvilken aksje folk ville sitte på de neste 25 årene. Økonomikjendisen Karl Oscar Strøm svarte SXRV, som er en europeisk Acc versjon av NASDAQ-100 indeksen.

I de siste fondene (med vekt på fondskonto 6) har jeg også lagt inn en del Kina og Asia relaterte fond, da Kina vokser til en storøkonomi. Disse fondene klarte seg rimelig bra igjennom Corona fallet i mars.

Uansett, disse belånte porteføljene er mest sårbar for korreksjon under oppstartfasen, da de ikke tåler mer enn 10-15 % fall før tvangssalg (hvis man ikke tilfører ekstra EK ved behov). Akkurat nå slo Corona til, så man kan si at jeg hadde uflaks. Jeg tar lærdom av det, og lærdommen er å ikke opprette så mange fondsporteføljer SAMTIDIG. Men når vi først er nede i Corona-falitten, holder jeg på å stable på beina en fondsportefølje nr. 8 siden rabatten i aksjefondene er så store (ca. -30 % hittil i år).

Jeg tror at disse små girede fondsporteføljene, uten tvil vil gi meget positiv effektive på totalen.

Fondskonto 5 hadde jeg også toppet med «2020 Bunkers» for å få ekstra utbytte som kunne betale renten. Denne enkeltaksjen svinget og tok med seg resten av fondskontoen. Det skapte problemer da den svingte i +/- over 20 % hver dag, og til slutt solgte jeg den for å få «fred» fra Nordnet sine varslinger. Lærdommen er at jeg aldri må «toppe» en fondskonto med en enkeltaksje, mht. potensielle svingninger. Dette er ny erfaring.

Jeg har planlagt en ny opprettelser medio Q2 (juni) og en i Q4 (des) i år, slik at antall fondsporteføljer kommer opp i 10 stk. Jeg har til hensikt å sitte stille i båten, og ikke bytte fond. Hver av fondsporteføljene gir en rentekostnad på nesten 125 kr/mnd. Jeg har som mål å beholde dem i 15 år, igjennom korreksjoner, krakk og oppganger. Over tid vil aksjegjeld til aksjefond, generere avkastning som overstiger renten (med god margin).

Jeg er usikker på om det kommer en post i juli for Q2, siden det er midt i ferietiden, men det kommer en for Q3 i alle fall. Hvis vi overlever Corona-viruset og verden begynner å tumle seg videre, forventer jeg å se en dobbeltsiffer oppgang i Q2, på samtlige fondsportefølje.

Fondsgiring

Jeg vil ha det litt gøy og spennende med sparing, derfor er jeg i gang med et eksperiment som involverer høy giring for å kjøpe aksjefond. Jeg velger å skrive om dette for å belyse at giring verken er farlig eller skummel. Giring forbinder de fleste med risiko, og blåser dette ofte opp til sterkt overdrevet risiko med konsekvenser helt opp i det blå. Selv har jeg brukt giring i flere år, og angrer ikke på det. Jeg vil også nevne at det er bare en veldig liten del av min totale portefølje som er konstruert på den måten som er beskrevet her.

Først noen linker om temaet:

Verdipapirbelåning med eksempler og risiko er for øvrig beskrevet av Nordnet her: https://www.nordnet.no/no/tjenester/verdipapirbelaning

Belåning er også roten til mye vondt: https://blogg.nordnet.no/feilvurdering/

Og for de som lurer på hvorfor jeg girer opp, når ‘alle’ venter et kursfall: https://blogg.odinfond.no/ikke-penger-bankkonto-venter-borsfall

Introduksjon til mitt case

Tidsperspektivet mitt har en lengde på ca. 15 år. Kort fortalt skal jeg få 17 000 kroner til å yngle på indekser eller aksjefond, til 344 300 kroner. Dette tilsvarer en avkastning som er over 20 gangen egenkapitalen, eller over 2 000 %. Jeg skal demonstrere dette i praksis med å følge X antall slike porteføljer på 17 000 kroner. Dette girer jeg opp ca. 3 gangen. Jeg skal gå igjennom risiko og konsekvensen av risikoen.

Hva og hvordan

Jeg benytter Nordnet sin aksjebelåning, og siden jeg ikke er Private banking kunde, kan jeg få aksjekreditt til 2,99 % effektiv rente på maks 50 000 kroner i hver portefølje.

Pr nå har jeg satt opp 3 porteføljer, der hver av disse startet med 17 000 kroner i egenkapital. Videre har jeg stilt disse 17 000 til sikkerhet for å låne 50 000 kroner ekstra til hver portefølje. Total kjøpekraft pr portefølje er derfor 67 000 kroner, der 50 000 av disse er aksjelån med 2,99 % i rente.

Det er en tommelfingerregel at den globale indeksen beveger seg i snitt 10 % for året. Altså det er gjennomsnittet over mange tiår. De siste 10 årene har f.eks Odin Global beveger seg over 12 % for året. Det er også en slags gjennomsnitt for flere globale aktiv forvaltede fond. Jeg benytter derfor 12 % gjennomsnittlig avkastning som eksempel og mål.

En portefølje som består derfor av 17 000 kr i EK, og 50 000 kr i gjeld, vil ha en verdi på 344 303 kroner etter at rentekostnaden på 22 425 kr er trukket fra. Rentekostnaden på 124,60 kr/mnd. pr portefølje, betaler jeg inn ekstra hver mnd.

Formelen er: 67000*(1,12^15)-(50000*0,0299*15)=344303.

I tillegg kommer fradrag for rentekostnaden. Fradraget er ikke tatt med og kan anses som bonus.

Risiko og konsekvenser

Jeg må benytte diversifisering for å få maks belåningsgrad. Som figuren under viser, så vil spredningen avgjøre belåningsgraden.

Belåningsgraden avgjør hvor mye du kan låne og er fallhøyden før et evt. tvangssalg. Belåningsgraden min ligger på ca. 89% %. Med det som utgangspunkt så vil en portefølje på 67 000, gi 59 630 kr i belåningskapasitet. Siden jeg velger å benytte meg av 50 000 kr, så er «fallhøyden» 9 630 kr. Med andre ord så kan porteføljen falle med 9630 kroner (eller 15,67 %) før fondsandeler blir tvangssolgt.

Skulle eksempelvis ‘massakren’ fra 1987 gjenta seg (20 % prisfall på Oslo børs) dagene etter etableringen av min fondsportefølje, så vil jeg f.eks se at 2-3 000 kroner av 17 000 som jeg hadde i EK, bli solgt bort. Alternativt kan jeg skyte inn 2-3 000 kr ekstra før tvangssalget blir gjennomført, enten som EK eller som ytterligere fondskjøp. Med dette i bakhånd, kan jeg redusere eller fjerne risikoen hvis den er faretruende.

Merk at risikoen er størst i kjøpstidspunktet og dagene/ukene etter. Men som månedene og årene går, vil avstanden ned til «tvangssalg» bli større og større som følge av utvikling av porteføljen mens gjelden er fast.

Alternativet uten giring

Hvis jeg i stedet for giring, la inn en egenkapital på 17 000, for deretter månedlige innskudd på 124 kroner (som representerer rentekostnaden), ville porteføljen ha en verdi på 151 450 kroner etter 15 år.

Hvor dårlig må avkastningen være for at det ikke lønner seg med 3x giring på 2,99 % rente? Med denne ‘setup’-en (17k EK + 50k lån), må den gjennomsnittlige avkastningen på porteføljen være 6,56 % for at giring skal lønne seg fremfor en ikke-giret alternativ i en periode på 15 år.

Man kan selvsagt leke med alternative hybrider, der man selger overskudd fondsporteføljen for å redusere gjeld og øke EK, men jeg er interessert å holde min gjeldsgrad til maksimalt, men innenfor 2,99 % satsen.

Mine porteføljer

Mange av porteføljene mine er vektet mot Norden samt litt bransjefond. I tillegg har de fleste Nordnet sin Smart 15 fond.

Standardavviket på de 3 første porteføljene, ligger godt innenfor nedfallshøyden på både 3 år 5 år. Med andre ord, i de siste 5 årene er det ingen hendelsesforløp som ville gjøre noen av porteføljene risikoutsatt, selv om den verste av dem hendte rett etter kjøpstidspunkt.

Portefølje nr. 1:

Shareville: https://www.shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385501/yield

Standardavviket for de siste 5 årene ligger på ca. 9,28 %

Avkastningen for de siste 12 månedene er 21,7 %. Hvis denne ble opprettet første virkedag i 2019, hadde avkastningen på egenkapitalen vært 85,5 % takket være giring.

Portefølje nr. 2:

Shareville: https://www.shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385500/yield

Standardavviket for de siste 5 årene ligger på ca. 10,7 %

Avkastningen for de siste 12 månedene er 23,5 %. Hvis denne ble opprettet første virkedag i 2019, hadde avkastningen på egenkapitalen vært 92,6 % takket være giring.

Denne porteføljen startet jeg i midtveis av oktober 2019. Slik er situasjonen pr. 28. november samme år. EK er vokst fra 17 000 til 21 001, differansen i belåningsverdien er i skrivende stund 13 178 kr.

Portefølje nr. 3:

Shareville: https://www.shareville.no/medlemmer/android/portfolios/385502/yield

Standardavviket for de siste 5 årene ligger på ca. 12,5 %

Avkastningen for de siste 12 månedene er 24 %. Hvis denne ble opprettet første virkedag i 2019, hadde avkastningen på egenkapitalen vært 94,5 % takket være giring.

Porteføljer som kommer:

Jeg skal sette opp flere porteføljer i løpet av 2020, og det kan hende jeg setter om en 25 % fordeling mellom 4 teknologifond. Målet med å ha 4 fond, er å oppnå en 85 % belåningsgrad i stedet for 80 %.

Det kommer nok en ny post om status etter Q1-2020, eller halvårsstatus i juli.

Bloggen har ikke tatt hensyn til den nye belåningsregelen til Nordnet om at et fond, representerer 5 aksjer.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.